Ilze Burkovska Jacobsen en ektefødt datter av Riga School of Poetic Documentary – den etter hvert så kjente sosiale dokumentarfilmstilen som vokste frem i Latvia allerede på 60 tallet, med kjente størrelser som Herz Frank og Juris Podnieks etter hvert også Ivars Seleckis. Ilze er født 13. desember 1971 og er latvisk  filmregissør og journalist som har vært bosatt i Norge siden 1990. Hun kom til Norge første gang som elev ved Rauma folkehøgskole, etter å ha fått stipend fra det ny-etablerte Nordisk Informasjonskontor i Riga, fortsatte ved Misjonshøgskolen i Stavanger og startet etter hvert sine studier i TV-regi ved Høgskolen i Lillehammer. Dert traff hun sin mann og senere samarbeidspartner, fotografen Trond Jacobsen. Sammen driver de filmproduksjonsselskapet Bivrost Film & TV AS i Tønsberg, der de har bodd siden 1995. Selskapet har navn etter Aurora Borealis-broen, den mellom himmel og jord og de har spesialisert seg på dokumentarfilmer, og dokumentarserier for barn, i samarbeid NRK bl.a.

Ilze B. Jacobsens debutfilm, Klassebildet (2001), fikk internasjonal oppmerksomhet og ble vist i flere land. Jeg møtte henne første gang på Filmens hus i Oslo under en visning av denne. Senere har den fått en fin oppfølger, Klassebildet ti år etter. Det har etterhvert blitt mange møter, i både Riga og Oslo. Hun har deltatt ved flere baltiske filmdager i Oslo og bidratt til å oversette den latviske versjonen av Hamsun-filmen Viktorija, (Olgerts Dunkers 1988) som vi viste på Cinemateket under en av de mange Hamsun-på-film arrangementene. Og hun er ivrig tilstede på Riga International Film Festival, ettersom hun har sin leilighet og sin co-produsent noen steinkast unna Splendid Cinema, den praktfulle tyvetallskinoen fra forrige århundre som festivalen jobber ut ifra langs Jugend-gaten Elisabeta iela i Riga sentrum

Jeg fikk anledning til å intervjue Ilze for min bok Stork flying over pinewood, Nordic Baltic Film Cooperation 1989 – 2014, (Kom forlag) hvor hun kunne fortelle at Hamsun faktisk var en inspirasjon for henne til å flytte til og studere i Norge. Etter studiene på Lillehammer regisserte og redigerte hun flere spennende dokumentarer for både barn og voksne. Min Mammas gård fra 2008 ble valgt ut til Den internasjonale dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam (IDFA) høsten samme år. Filmen ble tatt ut til en rekke festivaler og vant prisen for beste dokumentarfilm i Norge (Gullruten – 2010), i Latvia (Lielais Kristaps – den nasjonale latviske filmprisen – 2009) og Polen (ART of the Document – 2009). Det er en dokumentarfilm om de historiske omveltningene i Latvia, og en personlig skildring av Ilzes mor Tale Kalna og hennes liv på et latvisk småbruk.

En annen bemerkelsesverdig film, Kjoler, mødre, døtre (2010) fikk også mye oppmerksomhet i Norge og utlandet. I likhet med Klassebildet-filmeneer den både latvisk og norsk, i stil form og i kunstnerisk tilnærming, ikke ulik regissøren selv. Om disse filmene uttalte Tore Tomter, NRKs tidligere innkjøpssjef for dokumentarfilm, at Ilze er en utmerket forteller, med et særlig talent for å finne nye og spennende historier og vinklinger.

De senere årene har Ilze jobbet laget barnedokumentarserien Sånn er Jeg, og sånn er Det, 20 portretter av barn med ulike funksjonsnedsettelser som selv forteller om sine liv, utfordringer, sorger og gleder. Serien er nominert til en rekke priser og festivaler. Sånn er Jeg… er co-produsert med NRK Super, med finansiering fra BUF-DIR. Den er laget i samarbeid med regissør Marianne Müller og produsent Trond Jacobsen. Trioen laget også barnedokumentarserien Her er Jeg.. i 2014. Under disse årene mottok hun også Statens Arbeidsstipend for Kunstnere fra Norsk kulturråd. 

Ilze B. Jacobsen arbeider nå intenst med My Favorite War– en helaftens, animert dokumentarfilm fra regissørens oppveksttid i Sovjetunionen under den kalde krigen. Dette er en co-produksjon mellom hovedprodusent Bivrost, Ego-Media i Latvia og Balance Film i Tyskland. Tegningene til filmen er laget av Svein Nyhus. Vi gleder oss stort til denne filmen som kommer til høsten 2019!