Anne Magnussen, fotograf og regissør med bakgrunn fra NRK.
Anne Magnussens «Mannen som kunne 75 språk» er en spennende og unikt animert dokumentarisk spillefilm om en språkbegavelse av stor betydning for Norge og Europa.
Animert dokumentarisk spillefilm er en sjelden hybrid som brer mer og mer om seg. Første norske i denne genren var vel Julie Engaas’ Lydskyggerfra 2008, som ble internasjonalt anerkjent som et viktig kunstnerisk bidrag i utviklingen av denne filmformen. Til høsten for vi se Ilze Burkovska-Jakobsens My favorite War som bruker teknikken kombinert med unikt arkivmateriale fra Sovjettiden i de baltiske land. En annen baltisk film. Mannen som kunne 75 språk ble nylig vist på NRK 2.
Filmen er en interessant eksistensialistisk historie basert på dokumentariske bilder pålagt animerte sekvenser som forteller selve historien. Den er en sann fortelling som starter i 1855. Det unge geniet Georg Sauerwein (født 1831 i Hannover, død 1904 i Oslo) har nettopp fullført den første engelsk-tyrkiske ordboken. Det engelske bibelselskapet hadde som mål å få oversatt Det nye testamentet til alle verdens språk og Georgs evner var som skapt for dette.
Ryktene om hans språklige begavelse sprer seg i Europa. Han blir invitert til fyrstehuset Wied i Romania hvor han skal undervise Prinsesse Elisabeth zu Wied. Gjennom en utradisjonell og morsom undervisning introduserer han henne for verdien av å beherske mange språk og ikke minst forståelsen av hvorledes språk er kulturbærere. Vennskapet, tilliten og den gryende forelskelsen mellom dem, kan ikke hoffet tolerere, og etter vel to år får han sparken.
Nå begynner han på sin nye livsvei: Kampen for de små språkene og for minoritetenes rettigheter. Nærmere ti år etter at Sauerwein måtte forlate hoffet, gifter Elisabeth seg med en tysk prins og sammen blir de det første kongeparet av Romania. Georg og Elisabeth holder likevel kontakten ved å sende brev til hverandre, samt bilder, artikler og bøker de selv har skrevet. Georg oversetter noen av Elisabeths bøker til norsk. Aftenposten trykket en artikkelserie under overskriften ”Sjelens Ekko”.
Sauerwein involverer seg i selvstendighetsbevegelsen i Litauen. Han er med på å starte undergrunnsavisen ”Ausra” og stiller til valg som litauisk representant for Den Tyske Riksdagen med hovedmotto : Barn skal ha rett til å bli undervist på sitt eget morsmål. Dette er en uhørt tanke i det tyske riket og han blir den mest utskjelte og hatede personen i tysktalende aviser. Som noen av dem uttrykker: Gud forstår ikke litauisk! Sauerwein bor i lengre perioderi Norge, blirkjent med Ivar Aasen, oppholder seg myei Dovretraktene og blir den første som skriver og utgir en poesisamling på dovremål: ”Frie Viso”. Gjennom livet lærte Georg Sauerwein seg 75 språk og han skrev dikt som har blitt brukt som populære sanger i Litauen. Landets mest brukte nasjonale hymne er skrevet av ham. Han så språk som en kilde til fred, forståelse og forsoning mellom ulike folkeslag.
Mannen som kunne 75 språk er en spennende og unikt animert dokumentarisk spillefilm om en språkbegavelse av stor betydning for Norge, Norden og Europa. I en dramatisk velkomponert stil, med utsøkt musikkbruk, forteller Magnussen med både dokumentære og animerte bilder, en historie som er både fengslende og informativ. Bilder av gods, parker, elver og landskap er pålagt animerte sekvenser, laget på blank bakgrunn, slik at de utvikler en effektiv historiefortelling i autentiske miljø. Særlig kommer dette til sin fulle rette i natursekvensene fra Dovre. Filmen anbefales til skolebruk utover det ganske land. Den er produsert av Bergensselskapet EMBLA FILM i co-produksjon med FRALITA FILMS i Litauen og FUMI STUDIO i Polen. Den er spilt inn med virkelige skuespillere i Litauen og deretter tegnet ut (med 12 tegninger i sekundet) i Polen. Tilslutt ble de animerte delene ført inn i opptakene fra de virkelige stedene hvor handlingen utspant seg for mer enn 100 år siden.
Filmen har deltatt på en rekke internasjonale festivaler, som Annecy, Bergen (BIFF), Busan, Cottbus, Fredrikstad, Lübeck og Vilnius.
